Vietnam-oppholdet nærmer seg slutten

Noen bilder av ting man kan plassere på sykkelen sin:

Morsomt hvor mye de får plass til på motorsyklene sine; alt fra fem familiemedlemmer til døde griser til små ”butikker”. I Hanoi er det 4,5 millioner motorsykler/mopeder, til en befolkning på rundt 5 (6? 4?) millioner.

På søndagen hadde vi noen timer i Hanoi før vi skulle reise videre. Vi gikk til en innsjø i gamlebyen, tuslet rundt den, og vi var på historisk museum. Vi bommet litt der! Jeg hadde håper det skulle være litt ”nyere historisk”, slik at jeg kunne lære med om revolusjonen og krigen, men det gikk litt skeis. For det første var tingene til utstilling  fra og med før Kristus og den avsluttet med revolusjonen (altså ingen krig), men det mest klønete var at alle infoplakatene de hadde var på vietnamesisk.. Så der lærte vi ikke alt for mye. Men kulturelle var vi! 

Sykkeldrosjer

Dumme museum

Vi kom frem til Hoi An sent på kvelden, og å finne hotell gikk fint. Vi hadde hørt og lest at Hoi An skulle være en koselig by – og det stemte til de grader! Vi tuslet noen timer i den på mandagen. Gatene var smale, mange små koselige hus, hyggelige sjapper og trær overalt med blomster eller lanterner. Og massevis av skreddere! Hoi An er det beste stedet i Vietnam til å få skreddersydd klær, så vi måtte slå til med to kjoler hver. (Vi ville ikke kjøpe mer, siden vi forhåpentligvis går ned litt i vekt når vi kommer tilbake til Norge – haha.) De ble fine, og de lagde dem kjapt. 

Vi spiste lokal lunch ved elven, og vi gikk over Japanese Covered Bridge. Vi var i en Assembly Hall, og vi var i et ancient House. Det var bygget på slutten av 1700-tallet og den samme familien, syv generasjoner, har bodd der siden. Det var spennende arkitektur der inne; en blanding av kinesisk, japansk og vietnamesisk. Hvert år blir rundt halve første etasje oversvømt, men huset klarer seg siden det er så solid bygget.

Japanese Bridge

Ancient house

Assembly Hall

På kvelden var vi på kokekurs. Vietnamesisk mat er den maten jeg har likt best så langt, så vi måtte jo lære å lage noe av den :) Vi lagde fisk grillet i bananblader, vårruller og biffsalat. Vi spiste det og noen andre lokale retter etterpå, og det var veldig godt!

På tirsdagen var det tidlig opp; vi skulle på utflukt til verdensarvlistede My Son. Det er et stort område med rundt 70 monumenter; My Son er et av de viktigste ancient monumentene i Vietnam. Det ble funnet i 1898, og var det spirituelle senteret for Cham-emperiet i sin tid. Dessverre har det blitt ødelagt av været, jungelen og krig i ettertid.

Man vet ikke hvor godt området er ryddet for miner, så det anbefales ikke å reise dit på egenhånd. Men vi hadde med en morsom (og delvis uforståelig) guide, så det gikk fint. 

Asiatere som har kledd seg GODT. Vi svettet i hjel med shorts og singlet..

Guiden viser "symbol of male"

Shiva

Etter bussturen tilbake tuslet vi litt i byen igjen, spiste lunch med retter som Hoi An er kjent for og hentet kjolene våre. 

Min stuffed squid

Margrethes rispannepaker

Elveområdet

Hurra!

Tørket krydder på gaten

Klokken seks gikk bussen vår til Nha Trang. Det var en interessant opplevelse! For det første besto den av senger – det har jeg aldri vært med på før i en buss! Digg. (Uten at vi sov noe bedre for det..) For det andre viste de skrekkfilmer (!??) på tven i bussen.. Idiotisk. Det var barn på bussen! Og skrekkfilmhatere som meg.. Tven var rett foran meg, så jeg satt skrekkslagen foran skjermen og så diverse ekle, ekle ting skje med asiatere. Traumatisk :(

På onsdagen var vi fremme halv seks, fant oss hostell og frokoststed og lå på stranden fra klokken ni. Nha Trang er liksom ”strand-hovenstaden” i Vietnam – deilig! På kvelden ble det middag og litt drikking, og på torsdagen tilbrakte vi også dagen på stranden og på kvelden dro vi ut.

Dette vakke feil! Lite folk var det og :)

Strand til venstre.. 

Og strand til høyre!

Vi tvang oss opp klokken syv i dag for å ta bussen til Ho Chi Mihn City/Saigon klokken åtte. Kjedelig tur som varte nesten tolv timer. Ikke rart det tar lang tid når bussen har en gjennomsnittsfart på 40 km/t eller noe..

Men nå er vi i alle fall på plass på vårt nye hostell! Vi ble kjørt dit på mopeder - haha; å sitte bakpå en moped med mine to sekker og en pute gjennom folksomme gater og regn var ganske morsomt.. I morgen skal vi oppleve Saigon, før det i morgen kveld bærer til Palawan på Filippinene. Gleder meg!