Burma-turen

(Dette innlegget ble skrevet ferdig i går, men da jeg skulle publisere det kom det ikke igjennom sensureringen i Burma. Nå tilbringer vi noen timer i Bangkok, før det snart bærer videre til nord i Thailand, for så å ta to kortere bussturer til Laos. Siden nettet ikke er super-raskt blir det litt få bilder.)


Da var én uke i Burma over – en reise som har vært spennende, innholdsrik, utfordrende og svett. Vi har kavet oss rundt i landet i rundt 40 grader – varme og utslitte, men med godt mot. Man skal ikke klage på varmen (sa kjerringa), men jeg må innrømme at det ikke blir helt feil med norske sommertemperaturer om noen uker..

Vi reiste fra Singapore tidlig lørdag morgen for en uke siden, og ankom Yangon på formiddagen. Vi kom oss til busstasjonen, der vi vekslet penger. Man kan ikke bruke kort som betalingsmetode i Bruma (som i at ingen butikker tar kort og minibanker finnes ikke), så vi vekslet US dollar til burmesiske Kyat. Dollarsedlene må være helt rette og flekkfrie for at de aksepteres. Hvis det er den minste rift eller merke på seddelen, tar de den ikke i mot. Masete.

Etter lunch tok vi buss mot Mandalay, som er en by nord i landet. Den gikk klokken 16, og var ikke fremme før halv fem dagen etter. Tross dårlige netter i forkant var det vanskelig å sove =/ Men heldigvis fant vi raskt et hostell, der vi fikk dumpet bagasjen slik at vi kunne komme oss ut og oppleve byen – klokken halv syv.

Vi begynte med å bestige Mandalay Hill, maange trapper opp til en topp der man hadde flott utsikt over byen. Stedet er hellig, med mange Buddhaer på veien (hovedreligionen er Terevada-buddisme), så vi måtte gå uten sko.

Vi pratet litt med noen lokale på vei opp og ned. Burmeserne er lette å komme i kontakt med; de er nysgjerrige og hyggelige. Vi merker godt at de ikke er så vant til turister – de glaner åpenlyst, smiler og vinker til oss, og ønsker oss velkommen til landet deres. Kjempehyggelig! Vi føler heller ikke at vi blir veldig lurt på prisene her – man kan ofte prute, men de starter ikke med urealistiske høye priser. Det er god stemning mellom oss og dem, og jeg håper at et sånt godt forhold mellom de lokale og turister kan opprettholdes selv når det begynner å komme flere turister til Burma med tiden.

Vi dro videre til et tempel, det var spesielt fordi det var laget av teak. Bare Margrethe, Gunnar og jeg fikk gått inn siden det ble tull med dollarne da de andre skulle betale. Gunnar var strålende fornøyd med at bare menn fikk lov til å gå opp på alteret i tempelet:

Jeg tror ikke kvinner har supre rettigheter her..

Videre dro vi til The Palace, med flotte bygninger, skulpturer og ornamenter.

I femtiden dro vi til Amarapura, en landsby der broen U bein’s Bridge ligger. Det er en lang bro laget av teak – den er faktisk på forsiden av Loney Planets bok. Myanmar (altså Burma). Den var flott, med søte barn, gamle koner og skallede munker kledd i mørkerødt stadig passerende. Siden vi reiser i lavsesongen (og det faktum at Burma har lite turister), er det utrolig få andre turister her. Digger det!

Det nærmet seg solnedgang, så vi leide to båter og ble rodd ut på vannet i sekstiden. Flott solnedgang.

Akkurat da vi var ute på vannet var det en fotograf som tok bilder av tre munker på broen :)

Vi spiste kinesisk til middag, før vi alle sluknet på et blunk halv elleve.

På mandagen leide vi en taxisjåfør hele dagen, som først tok oss til et tempel han ville vise oss. Det mest kjente der er en stor gull-buddha. Bare menn fikk lov til å gå inn til den og putte gullblader på den. Vi jentene fikk en guidet tur rundt på området av en munk i stedet. Vi skjønte ca 40 prosent av det han fortalte.

Vi dro videre til en skjørtutsalg, der guttene (!) kjøpte hvert sitt kjørt. De fleste mennene i Burma går nemlig med rutete skjørt. De er ”sylinderformet”, og knytes med en stor knute foran.

Deretter bar det videre til en ancientvillage; Inwa. Vi måtte ta bår over til landsbyen, der vi tok en totimers hestekjerre-tur rundt omkring. Veiene ar veldig humpete, Mari og Gunnars hest var lettere forstyrret og Henrik kom raskt på at han var allergisk mot hester. Men vi fikk da sett noen flere templer (ja, dette har vært en kulturell reise), og vi fikk erfart at bytteøkonomien fremdeles lever – noen lokale selgere lurte for eksempel på om vi hadde parfyme eller mynter fra Norge i bytte mot tingene de solgte. Noen dager senere fikk faktisk Gunnar byttet bort Keiths brukte boxershorts mot en stor vannflaske.. Haha.

Etter lunch gikk turen videre til neste gamleby; Saigon. Det største i den byen var å bestige en hill – så etter massevis av trappetrinn og dryppende svette fikk vi se enn nydelig utsikt over natur og templer. Tempeltoppene av gull stikker opp overalt og heter Stupa. Vi tok morsomme bilder og ble beglodd og ledd avav de lokale :)

På kvelden dro vi til en forestilling med The Moustache Brothers; et show som spilles hver dag klokken halv ni, hovedsakelig for turister. De er Burmas mest kjente dissenter, og tar stor risiko ved å holde forestillingene, som på en diskré måte gjør narr av myndighetene. Det er tre menn ( de kaller seg brødre, men jeg er usikker på om de er det på ordentlig) som holder showet, og to av dem har vært arrestert og innesperret i flere år på grunn av spøker om myndighetene og deltagelse i et munkeopprør. De har fått lov til å fortsette å spille forestillingen, men det triste for dem er at de må ha det på engelsk; noe bare én av dem kan prate.

Morgenen etter tok vi buss i fem timer til neste destinasjon; Bagan. Det er et stort område der de fleste av Burmas turister drar – det har over 4400 templer, bygget for mellom 800 og 1000 år siden. Vi tok taxi til et av templene det skulle være finest å se solnedgangen fra. Vi klatret opp så høyt som mulig, og det var fantastisk å se en vakker solnedgang over natur og massevis av tempeltopper.

På onsdagen leide vi sykler for hele dagen. Jeg var skeptisk til å sykle rundt i 40 grader, men det gikk relativt faktisk greit. Veiene var flate og vi holdt et relativt rolig tempo, så sykkel var absolutt en kjekk måte å komme seg rundt på. Vi reiste rundt til ulike templer; de er flotte og ulike utenpå, men ganske lite, og ikke så imponerende inni. Alle har alt mellom én og 50 buddhaer i alle mulige størrelser.

Vi syklet innom Old og New Bagan, spiste lunch med utsikt over elven (brun) og vi slappet av i en liten landsby vi kom over. Da det nærmet seg solnedgang dro vi til et flott tempel i gull og rødt, der vi klatret opp og tilbrakte tiden den neste timen.

Vi spiste middag, og Margrethe og jeg avsluttet med den obligatoriske pannekaken med banan og sjokolade :)

Dagen etter bar det igjen ut på sykkeltur for noen timer. Denne gangen skulle vi komme oss mer vekk fra hovedveien for å se templene som ligger midt i ”ingenting”. Vi stoppet på et par av templene, før vi dro tilbake og heldigvis fikk låne en dusj på hostellet selv om vi hadde sjekket ut. Vi skulle tross alt på nok en lang busstur.

Den gikk mot Yangon klokken 17, og den var fremme klokken fire dagen etter. Vi tok taxi med noen andre backpackere mot området Sulapaya, der vi sjekket inn på et hostell og sov et par timer, før Keith måtte dra klokken ni. Han skulle tilbake til USA – trist å si ha det :(

Vi tuslet rundt i Yangon et par timer. Å vandre rundt i en støvete og folksom storby (seks mill.) i intens varme er.. ikke så behagelig. Men vi tok noen pauser og kjøpte masse vann. Vi fikk enda flere blikk og henvendelser fra folk her.

Vi avsluttet turen på et stort market der vi ikke kjøpte stort. Vi slappet av litt på hostellet, før det bar til ShwedagonPaya, et stort område med templer og buddaher, med en stor Stupa i midten. Den har vært et symbol på burmesisk identitet i over 2500 år, og en lokal kunne fortelle at alle burmesere drømmer om å komme dit i alle fall én gang i løpet av livet.

Vi spiste indisk til middag, før vi prøvde oss på en burmesisk klubb.. Haha. Der var det ca ingen mennesker og kjempehøy musikk – morsomt å ha tatt et par øl der, men vi ble ikke veldig lenge!

I dag er det lørdag, og Gunnar og Henrik har akkurat dratt mot Singapore igjen, for så å sette nesten mot Norge. Rart å tenke på at de snart er hjemme igjen! Det hørtes ut som de var ganske klare for det. Nå er det Mari, Margrethe og meg igjen, og vi har nå levert tøy til vask, for så å tilbringe en time eller to på internettcafé. Vi trodde ikke det skulle være internett her i det hele tatt – men der ble vi overrasket! Telefon har vi på den annen side ikke kunnet bruke siden vi forlot Singapore.

I morgen tidlig flyr vi til Bangkok, før vi tar buss til nord i Thailand og deretter krysser grensen til Laos.



(Bildene jeg har lagt ut er mine, Maris og Margrethes)